Frankrike-reise 06/07: 2007

Norwegian text below. Double-click to enlarge the photos.

If you are interested, you will also find my first report below.

Final Report from Trip to France

Oslo, 21. May 2007

Amigos brazilieiros

It’s almost a month since we came home from our trip to France and about time I send my second and last report. The first one was 8. December last year. Basically the good life continued: Pleasant social activity with French and Swedish friends as well as visitors from Norway, French culture (especially food and drink), beautiful nature and climate as well as physical activities (hiking, biking and some swimming) and some excursions in the vicinity and elsewhere, plus: A fantastic drive home.
We were invited home to my old friend Marc-André at country house several times and met new people, and each time he served some magnificent meals. It was also a pleasure to meet my second friend from 1968/69 at the University of Aix-en-Provence, Jean-Claude with his American wife Martha. They live and work in Lyon, but invited us 18. February to their country house in Peynier near Aix-en-Provence. Another unforgettable meal, where Jean-Claude opened several dusty bottles from his cave, nothing less than Chateaux-Neuf du Pape. We were also invited several times to Hyères by our friends Jeannine and Lionel. Jeannine is a professional cook and Lionel an expert on wines, so it had to be good. For New Year’s Eve we were invited by our Swedish friends Ulla and Rolf, who according to local tradition served oysters. With all the likeable people, the good food and drink we had a memorable celebration.
Then we had visitors from Norway: My childhood friend Emil came as mentioned in November last year, Bibbi’s son Håvard and his wife Janicke came in the beginning of February, and with them we made excursions to Cotignac, Aups, Saint-Maximin, Hyères and Saint Tropez. Then at the end of March my sister Aud and her daughter Line came and we visited again Cotignac and Aups with them, as well as Saint Maximin and Aix-en-Provence, where we also saw the campus Les Gazelles where I had a room 40 years ago. And finally, on 4. April we had a day visit from my former university colleague, Finnish Kay Wikberg.
Bibbi and I both walked and biked in the vicinity of Sainte Anastasie. Bibbi did not appreciate biking on roads with traffic, but I had some longer excursions, from 60 to 100 kms on my racing bike. Some municipalities in the Var Province have a cooperation project to facilitate tourism (La Provence Verte). They had put up road signs for bike round trips, and I followed three of them. Beautiful excursions, with magnificent nature and scenic villages, mostly on quiet mountain roads, but there were also some stretches where the traffic was disagreeable.
However, the highlight of our excursions was a week’s trip to Corsica at the end of March. We first spent the night with Jeannine and Lionel in Hyères. Then we left my car at their place and they took us to the ferry in Toulon early next morning. The crossing to the capital of Corsica, Ajaccio, took about six hours. We spent a couple of days there, then continued north to Porto, which was OK, but we were most impressed by the mountain village of Ota, about 10 kms inland from Porto. Ota is a well known point of departure for mountain hikes, and we made a couple of great ones, one along a river in a narrow valley, where we reached a remarkable and scenic stone bridge made by Genovese constructors a couple of centuries ago. The dramatic mountain scenery in reddish stone was really impressive. We were lucky enough to be acquainted with a bus driver (Giovanni), who, because we were there out of season, took the time to drive us to some scenic places. Back in Ajaccio, we bought some good local food and drink, which we were even able to take with us back home to Norway. We took the ferry back to Toulon, where we were met by Jeannine and Lionel, had a good meal in a restaurant, spent a night at their place in Hyères and then returned to Sainte Anastasie.
The trip home started 10. April. We wanted it to be a relaxed trip and succeeded. The first day we went to the coastal town Menton near the Italian border. We spent the night in a youth hostel on one of the high hills surrounding the town, overlooking the town which we found to be surprisingly beautiful. The next day we continued along the Italian coast until we came near Genoa and then we headed north. We spent the night in a camping ground on the Como Lake, which is supposed to be just as beautiful as the better known Garda Lake. The trip continued over the Alps via Saint Moritz to Innsbruck, which did not impress us. Our next stop, Passau did, however. Beautifully located on the Danube, on the German side near the border of Austria. It was especially the old architecture and the magnificent buildings we found remarkable. After Passau we went to Cesky Kumlov in the Czech Republic, which turned out to be the highlight of the trip home. We liked this little town so much (on the UNESCO Cultural Heritage list) that we spent three nights there. Strikingly beautiful on a little peninsula on a river, with a special atmosphere. After this on to Plzen, which also is beautiful, but in a more magnificent and less intimate way. Here I took a sightseeing at the Plzen Brewery, and tasted some of the best beer that ever found its way down my throat, directly from a huge oak barrel. After Plzen our next stop was the little town Teplice on the Czech side south of Dresden. Next stop was the little Polish town Choina south of Szczecin. We also enjoyed this town, with a couple of beautiful churches and an old town hall with a gourmet restaurant in the cellar. The next day we continued through Szczecin to the ferry town Swinoujscie. There was no room for us on the ferry that night, so we decided to spend the night in the beach resort Miedzyzdroje, which we also liked well. We found a newly built guesthouse with a special architecture (see photo, we spent the night in the upper room). The receptionist was so drunk that he had difficulties articulating the German words he knew. Then we met his boss, Waldemar, who owned the guesthouse and a few other hotels as well, and he was in the same shape. The two had been on a binge for several days. He became so sentimental when he heard we were Norwegians that he started sobbing and insisted that we were not allowed to pay for the stay. We tried, but did not succeed. Waldemar took me sightseeing in a taxi to a small neighbouring town where he showed me a little lake that was so polluted by chemicals that it had turned a beautiful green.
The night 25.04 it turned out that it was impossible to get a cabin on the ferry and we spent the night trying to sleep on the floor of a noisy bar. We were not in great shape when we reached the Swedish town Ystad, but we continued to Gothenburg, where I got assistance from the Swedish Rescue Services Agency in removing the back seats of my LandCruiser and putting the grid back in. Exceptionally agreeable and helpful people! We spent the night near Gothenburg and went home the next day. We were very happy not to be stopped by the customs on crossing the border into Norway!
On the whole the trip to France had been a great experience. To a large extent thanks to our French and Swedish friends. I found that Provence in fact was too pleasant to stay permanently in for a masochist like me. However, we look forward to a visit by our friends to Norway.

Um abraço,

Kjell

Kjell's Report from France No. 1

Sainte-Anastasie sur Issole, 8.12.06

Amigos brazileiros!

It's about time you hear from me again. As I have mentioned before, I intended to spend this winter in the South of France.
The 9. October I left Norway with a fully loaded LandCruiser, with two bicycles hanging on the rear. Stopped in Gothenburg where I got assistance from former colleagues in the Swedish Rescue Services Agency in installing the back seats of my vehicle, stayed overnight in my new Exped mountain tent near Helsingborg, next stop camping ground near Hanover. On the freeway near Hamburg I was hit from behind by a car that didn't manage to stop in time. Little damage to my car, more to the other. Police arrived and were helpful in sorting out the formalities with insurance, etc. No speed limits on the German freeways. I did not go beyond 140 kms/h, but a lot of German cars sped by at more than 200 kms/h. The max speed of my car was "only" 160.
Next overnight in Mulhouse, France, just across the border from Germany.
The weather had been lousy with lots of wind and rain, but when I arrived in southern France it became warm and sunny. I stayed overnight in Rognac near Marseilles. From there it was only a short trip to Toulon. The whole distance amounted to 2400 kms, enough for my taste.
I was warmly welcomed by my old friend Marc, with whom I studied almost 40 years ago at the University of Aix-en-Provence. He lives in a huge apartment right on the Place de la Liberté. I stayed at his place for a week, and he insisted on serving gourmet dinners the whole time, well sprinkled with drinks, including his own rosé, which he makes at his own vineyard in Pignans, half an hour by car inland. He also served his rum from 1854. On the second evening some friends of Marc's popped in unexpectedly and stayed for dinner. Lionel is a former colleague of his and his girl friend Jeannine is fantastic lady. She offered to assist me in finding a place to live. The next day she phoned about 60 housing agencies, and a couple of days later we went together to look at a few places. We agreed that the first house we visited was the best. Five stories high, four rooms with kitchen and bathroom, squeezed between other old buildings, with a fire place and a terrace on top. Fully furnished, and with a view on some hills or small mountains. Environment perfect for walks, jogging, hiking, cycling, and some interesting places to visit by car in the region.
One month after my arrival I picked up my girl friend Bibbi at the airport in Nice. We stayed for a few days in Nice as tourists, went sightseeing and even swimming in the sea. It has been exceptionally warm here, and the tourist season at the Riviera has been lengthened by two months.
I did not mention that we live right in the middle of this little village, right on the main square, across from the "mairie", where playing and rapping youth right outside our windows. Now and then they smoke cannabis outside the police office, but they wait until the police officer has gone home. We live next door to a little grocery, and the customers arrive and block our door with their cars in order to get their baguettes, often without stopping the motor.
My friend since childhood, Emil Solheim, arrived here a couple of weeks ago. He had come to Paris to accompany his daughter Nina, who participated in the French open tae kwon do, and then just came down for a couple of days to visit. We dragged him up to some castle ruins on a small mountain, and he claimed we were trying to kill him.
On the whole it is the pleasures of the table that have impressed us most, with excellent and fresh raw materials, from shops and markets. The combination of cheese and wine is a match made in heaven. Bibbi is an excellent cook, and she tries to train me a bit in the kitchen, mostly in vain.
We have been invited a couple of times for dinner by our friends here. It is on such occasions that you understand why "la cuisine française" is so famous. Fancy aperitifs, different wines served the different courses, a variety of cheeses, alcohol "digestif", etc. There is a lively and friendly discussion during these dinner parties, where Ia. the deplorable state of the country is difficult to avoid. One future scenario is the progress of an "understanding" female power front, with Ségolène Royal at the top, preparing the ground for a large, male dominated and misogynous Muslim minority developing into a majority, with subsequent violent confrontations.
Tomorrow we have been invited to another such party. With Christmas arriving, we intend to expose our French friends to some traditional Norwegian food, with beer and aquavit.
So you understand that we have a life here full of sacrifice and hardships.

If you have the time and energy, I would appreciate some feedback about your lives.

Um abraço

Kjell

Hei sann,
Her kommer sluttrapport fra Frankrike-turen, med de tidligere rapportene under. Vil prøve å få vist noen bilder underst. Dobbelklikk for å se stort bilde.

Oslo, 19. mai 2007-05-18
Kjære folkens,

Det er på tide med en sluttrapport etter Frankrike-turen. Det er nå over tre uker siden vi kom hjem.

Forrige rapport skrev jeg 10. februar, og vi startet på hjemturen 10. april. Det ble to flotte måneder, med utflukter og en del sosialt liv, med besøk av slekt og venner og mange gode måltider. Janicke og Håvard kom på besøk i begynnelsen av februar, altså i forrige rapport, så kom min søster Aud med datter Line i slutten av mars og ble noen dager, og til slutt var tidligere universitetskollega Kay Wikberg innom 4. april. Da Aud og Line var hos oss, dro vi en dag til Cotignac , neste dag til Saint-Maximin og gikk på marked og så videre til Aix-en-Provence, hvor vi blant annet stakk innom studentbyen Les Gazelles, hvor jeg hadde en hybel for 40 år siden. Tredje dagen dro vi til Hyères på kysten, som også er en vakker og interessant by. I tillegg fikk de to damene en del tid i Nice, så jeg fikk inntrykk av at de var fornøyd med oppholdet.
Bibbi og jeg både spaserte og syklet i omegnen av Sainte-Anastasie. Bibbi unngår mest mulig å sykle på trafikkerte veier, mens jeg hadde noen lengre utflukter fra seks til ti mil på landeveissykkel. En del kommuner i provinsen Var har et samarbeid (la Provence Verte) om å legge forholdene til rette for turisme. De har skiltet ca. 20 sykkelrunder, og jeg fulgte tre av dem. Flotte turer, med enestående natur, for det meste på rolige landeveier, men også strekninger der jeg synes trafikken var ubehagelig.
Men høydepunktet på våre utflukter ble en tur til Korsika i tiden 17.-24. mars. Vi kjørte til våre venner Jeannine og Lionel i Hyères dagen før og lå over hos dem, parkerte bilen der, og så kjørte de oss til ferjen i Toulon tidlig neste dag. Turen til hovedstaden Ajaccio tok 6 timer.
Vi var et par dager der, så dro vi nordover til Porto, som var ok, men vi lot oss imponere mest over fjellandsbyen Ota, en mil inn i landet fra Porto, som er et kjent utgangspunkt for fjellturer. Vi fikk noen fine turer der, blant annet langs en elv i en trang dal, der endepunktet var en perle av en steinbro bygd av genovesere for at par århundrer siden. I det hele tatt: Den dramatiske fjellnaturen i rødlig stein fikk Bibbi til å bemerke at Trollstigveien blir bare blåbær. Vi var så heldige å bli kjent med bussjåføren som, fordi vi var utenom sesongen, tok seg tid til å kjøre oss til flere severdige steder. Vi handlet en del korsikansk mat og drikke, som vi faktisk klarte å få med oss hjem til Norge, tok ferja tilbake til Toulon hvor vi ble hentet av Jeannine og Lionel, spiste et bedre restaurantmåltid i Toulon, og så lå vi over hos dem en natt før vi kjørte tilbake til Sainte-Anastasie.
Hjemturen startet som nevnt 10. april. Vi tok siste på at den skulle bli en ustresset ferietur, og de ble den. Den første dagen dro vi til kystbyen Menton nær grensa til Italia. Vi overnattet på et ungdomsherberge som lå på en av de høye åsene rundt byen, med en storslagen utsikt over byen som er overraskende vakker. Neste dag videre langs kysten til vi var nær Genova før vi satte kursen nordover. Vi overnattet på en campingplass ved Como-sjøen, som skal være minst like vakker som den mer kjente Garda-sjøen. Turn gikk videre over Alpene ved St. Moritz til Innsbruck, som vi ikke ble spesielt begeistret for. Det ble vi derimot av byen Passau som er en imponerende by ved Donau, på tysk side ved grensen til Østerrike, der det var spesielt den gamle arkitekturen og de flotte bygningene som gjorde inntrykk.
Etter Passau dro vi til Cesky Krumlov litt inn i Tsjekkia, og det var nok høydepunktet på turen. Denne lille perlen av en by (på UNESCOs verneliste) likte vi så godt at vi hadde tre overnattinger her. Enestående vakker og med en spesiell atmosfære på en liten halvøy i en elv. Etter det videre til Plzen, som også er flott, men på en mer storslagen og mindre intim måte.
Jeg fikk med meg en sightseeing på Pilsen-bryggeriet, og fikk smake noe av det beste ølet som noensinne har rent ned min strupe, direkte fra et digert ekefat. Etter Plzen var neste stopp den lille byen Teplice på tsjekkisk side sør for Dresden. Deretter havnet vi i den lille polske byen Choina rett sør for Szczecin. Den likte vi godt, med noen flotte kirkebygninger og et rådhus med en gourmet-restaurant i kjelleren. Neste dag kjørte vi gjennom Szczecin til ferjebyen Swinoujscie. Vi fikk ikke plass på ferja samme kveld, så vi bestemte oss for å overnatte i den lille badebyen Miedzyzdroje, som vi også likte godt. Vi fant et lite nybygd pensjonat, med spesiell arkitektur (se bildet, vi bodde på det øverste rommet). Vi oppdaget til vår fornøyelse at mannen som skulle innlosjere oss var full som en dupp og hadde vanskeligheter med å artikulere de få tyske ordene han kunne. Da vi traff Waldemar, sjefen hans og eieren av pensjonatet og flere andre hotell, viste det seg at han var i samme tilstand. De to hadde vært på fylla i flere dager. Han ble så sentimental da han hørte at vi var nordmenn at han begynte å snufse, og insistere på at vi absolutt skulle bo der gratis. Vi prøvde å betale, men det gikk ikke. Waldemar hadde jobbet en tid i Norge og var blitt svært glad i nordmenn. Han tok meg også med på sightseeing i drosje til en liten naboby, der han hadde et hotell og viste meg en liten innsjø som var så forurenset at den hadde fått en praktfull grønn farge.
Natten til 25.04 var det umulig å få lugar på ferjen, så vi sov på gulvet i en bar, med en masse bråk rundt. Formen var ikke den helt store om morgenen da vi kom til Ystad i Sverige, men vi kom oss til Göteborg, hvor jeg igjen fikk god hjelp igjen av Svenska Räddningsverket til å ta setene ut av Landcruiseren. Usedvanlig hyggelige og hjelpsomme folk! Vi overnattet ved Göteborg og dro hjem neste dag. Det største spenningsmomentet på hele turen var grensekrysningen, og den gikk bra.
Som det heter i skolestilen: Da vi kom hjem syntes vi at vi hadde hatt en fin tur. Jeg må nok nevne at det var den sosiale siden av turen som gjorde at den ble spesielt fin. Den ville ikke på noen måte ha vært den samme uten kontakten med og hjelpen fra min gamle studiekamerat Marc, og med hans og etter hvert våre venner Jeannine og Lionel. Det samme kan vi si om kontakten med svenskene Ulla og Rolf i Sainte Anastasie som vi også ble gode venner med. Det var også en opplevelse å treffe igjen min andre studiekamerat Jean-Claude og hans amerikanske hustru Martha som bor og jobber i Lyon. De inviterte oss 18. februar til sitt landsted i Peynier utenfor Aix-en-Provence. Atter et uforglemmelig måltid, der Jean-Claude åpnet flere støvete flasker fra vinkjelleren, intet mindre en Chateaux-Neuf du Pape. Våre franske venner har lovet at de skal komme på besøk til Norge. Så i tillegg til den sosiale siden kom naturen, klimaet, kulturen inkl. maten og ikke minst drikken. Det måtte bare bli bra. Så bra faktisk at jeg kom til at Provence ikke kan bli noe varig oppholdssted for en masochist som meg.

Rapport nr. 3 fra Frankrike

Sainte-Anastasie sur Issole 10.02.07

Kjære folkens,

Forrige rapport skrev jeg 30.11 i fjor, og siden den gang har iallfall de fleste av dere mottatt jule- og nyttårshilsener. Så noe av dette har en del av dere lest før. Det dreide seg da som nå om mykje god mat og drykkje. Blant annet hadde Bibbi tilberedt villsvin mørnet i en marinade av rødvin, portvin og mørk sjokolade. Det ble et gourmetmåltid uten like, så jeg ble helt sentimental. Men Bibbi likte ikke sjokoladesmaken, så hun spiste stekt kylling i stedet. Vi har også hatt gleden av å utsette franske venner for tradisjonell norsk mat: Pinnekjøtt med kålrabistappe, rakørret, bløtkake med molter, gammelost, geitost, knekkebrød, gaffelbiter, og ikke minst akevitt. Det var bortimot artig å oppdage hvordan alt falt i god smak. Disse frankmennene er ikke akkurat skvetne i matveien. Det siste er at jeg unntaksvis i dag skal tilberede chateaubriand ved å følge en kokebok nøye. Skal rapportere senere dersom det blir en katastrofe. I den første perioden syntes jeg det var sånn stas å spise den gode maten her, med masse baguetter påklinet tjukke lag med smør, at jeg este ut i høyt tempo. Nå har jeg bokstavelig talt tatt skjeen i en annen hånd, med havregrøt uten smør til frokost, en salat til lunch og mindre brød og smør til middag. Vinen har jeg ikke gitt opp, og så blir det en liten matutskeielse i helgene. Med regelmessig jogging er jeg på vei tilbake til det normale igjen. Har vel aldri tidligere levd så sunt.
Hadde besøk av Bibbis sønn Håvard med fru Janicke for en uke siden. Den ene dagen dro vi med dem inn i landet til Cotignac og Aups, og den neste til Hyères og Saint-Tropez. Vellykket. De likte til og med Bibbis villsvin (uten sjokoladesmak). Nå skal dere få slippe mer om mat.
Franskmennene kjører som noen griser, men de har bedret seg de siste tiårene, så nå skal de ikke lenger være Europas svarte får når det gjelder dødsfall på veiene (iflg. drapsrevyen på fransk TV). Det har imidlertid forverret seg de siste par månedene. Som det eneste landet i Europa har Frankrike en anakronistisk og absurd lov som gir mulighet til amnesti for brudd på trafikkreglene. Nå er det press på presidentkandidatene for at de skal love å få fjernet denne loven. Det som irriterer meg mest er at de kjører for nært bak. Dersom jeg høflig blinker for at det skal kjøre forbi, så forstår de det ikke.
Men når franskmennene er ute av bilene sine, er de høyst elskverdige, høflige og smilende, iallfall her omkring. Det gjelder folk i serviceyrker, men også folk vi treffer på veien når vi er ute og spaserer. Dette legger avgjort en hyggelig dimensjon på oppholdet vårt her.
Vi har funnet en rekke hyggelige turveier her omkring, langs elven Issole og oppe i fjellene, både for fot- og sykkelturer. Men nå når det blir varmere i været blir det nok flere og lengre turer til havet og inne i landet.
Det er bare to måneder til hjemreisen, og vi begynner å se fram til litt mer hjemlig komfort, spesielt med tanke på badet (ordentlig dusj og gulvvarme).
Nå kan dere slappe av for nå kommer det ikke noen ny rapport før etter hjemkomst.

Bibbi hilser.

Kjell

Bibbi & Kjell
14, rue Notre Dame
83136 Sainte-Anastasie sur Issole,
France

Rapport nr. 2 fra Frankrike

Sainte-Anastasie sur Issole, 30.11.06

Kjære folkens,

Det er på tide dere får et lite livstegn fra meg igjen; det er over en måned siden sist. Det er i og for seg ikke så mye nytt å fortelle. Kamerat Gerhard har klaget over at rapportene mine har vært for tørre og forretningsmessige, så jeg får prøve å rette litt på det.
Det hyggeligste som har hendt siden sist er at Bibbi kom hit den 12. dm. Jeg hentet henne på flyplassen i Nice. Vi benyttet anledningen til å bedrive litt turisme, ble i to dager og badet bl.a. i sjøen.
Ellers har vi tatt fot-, sykkel- og bilturer i området hvor vi bor, og trives med det. Været er stort sett godt og varmt og vi har fortsatt flotte høstfarger. På grunn av det uvanlig varme været er turistsesongen forlenget med et par måneder langs rivieraen.
Jeg har ikke fortalt at vi bor sentralt i "byen", faktisk på rådhusplassen, med forsamling av rappende arbeidsløs ungdom rett utenfor vinduet vårt. Av og til røker de cannabis utenfor politikontoret her, men etter at politifolka har gått hjem. Vi bor vegg i vegg med en kolonialbutikk, slik at kundene kommer med bil og sperrer inngangsdøra vår fra kl. 7.30 for å få baguettene sine. Gjerne uten å skru av motoren.
Ellers er å fortelle at kamerat Emil Solheim kom hit for en uke siden og ble et par dager. Nina konkurrerte i French Open tae kwa don i Paris og han tok hurtigtoget til Toulon, hvor jeg hentet ham. Vi dro ham med opp til noen borgruiner på en liten fjelltopp og han påsto at vi gjorde forsøk på å ta livet av ham.
Ellers er det nok bordets gleder, med mykje ovdrykkje og ovete, som har gjort størst inntrykk, med tilgang på gode råvarer. Vi har fått god hjelp av noen venner som har guidet oss i matbutikk og på kjøkkenet. Bibbi boltrer seg vilt og hemningsløst som en fransk mesterkokk på en trang (men moderne) blindtarm av et kjøkken og tilbereder det ene gourmetmåltidet etter det andre. Hun forventer optimistisk, men forgjeves, at jeg skal gjøre det samme. Hun godtar rimeligvis ikke denne karikerte og respektløse framstilingen, så det er mulig at den får uante konsekvenser, som for eksempel publiseringen av Mohammed-bildene.

Men høydepunktet var nok måltidet som kamerat Marc-André serverte på landstedet sitt i Pignans sist lørdag sammen med to andre vennepar. En uforglemmelig opplevelse, nærmest anakronistisk, i middelalderstil, på en gammel vingård, fireretters middag, med aperitiff, en slags fiskepaté til forrett, haregryte, storslagent ostefat (med en nærmest flytende ost iflg. verten fra før kr. f.), en slags sjokoladekake, alt akkompagnert av passende viner. Diskusjonen gikk høylytt om landets elendige styre og tilstand. Det mangler ikke på skarpsindig politisk analyse. Et framtidsscenario som ble utmalt var framveksten av et "forståelsesfullt" kvinnevelde, med Ségolène Royal i spissen, som legger forholdene tilrette for en stor, mannsdominert og misogyn muslimsk minoritet som etter hvert blir majoritet, med påfølgende voldsomme konfrontasjoner.
Festen ble avsluttet med litt mer rom fra 1854.

Nå kan jo dere svare og fortelle hvordan dere har det der oppe i isødet.

Bibbi hilser.

Kjell

PS. Har forstått at polarisen smelter. Pass dere, slik at dere ikke faller utfor iskanten!

Sainte-Anastasie, 19.10.2006
Kjære folkens,

Det er på tide dere får høre fra meg. Jeg reiste fra Oslo 5.10, og ankom Toulon 9.10, som planlagt. Første dagen dro jeg innom Svenska Räddningsverket og fikk via tidligere FN-kolleger hjelp til å fjerne gitteret bak forsetene i Landcruiseren og sette inn baksetene. Spesielt hyggelige og hjelpsomme folk. Første overnatting på campingplass i Helsingborg. Neste dag, ved Hamburg, bråstoppet en bil foran meg på motorveien. Jeg rakk å stoppe i tide, med en halv meters klaring. Bilen bak derimot klarte det ikke, og ble en del skadet i fronten av tilhengerfestet mitt, med bl.a. oljelekkasje fra servostyringen. Jeg fikk bare mindre skader på bil og på en av de to syklene som hang bak. Politiet kom etter hvert og ordnet opp på en grei måte. Overnatting på campingplass nær Hannover. Det var interessant å legge merke til biler som suste forbi meg mens jeg kjørte i 140. Det var spesielt Audier, som holdt godt over 200. Jeg testet bilen min på en flat strekning: maksfart 160 målt med GPS, med mye bagasje og sykler bak. Neste overnatting ble camping i Moulhouse litt over på fransk side. Dagen etter ble jeg oppbrakt av gendarmeri i nærheten av Valence. Hadde kjørt i 140 i 110-sone. 90 €. Surt, men fortjent. Hele turen, fra Danmark, hadde gått med sterk vind og regn, men da jeg kom til neste overnatting, i Rognac utenfor Marseille, var det blitt sol og 24 grader. Det uvanlig fine og varme været har holdt seg helt fram til i dag. Det er nå et forbigående kraftig regnvær her.
Ble spesielt godt mottatt av min kamerat Marc-André Pey fra studietiden 67/68. Han har en diger leilighet på Place de la Liberté i Toulon, og har arvet eiendommer både i byen og på landet. Han er overlærer på et katolsk og privat "lycé", har doktorgrad i internasjonal historie. Klager over at han må bruke hele lønna på å betale eiendomskatt. Marc er en spesielt kultivert, kunnskapsrik, gjestfri og hjelpsom fyr.
Bodde hos ham en uke. Han var meget opptatt med jobb, men insisterte likevel på å servere gourmet-måltider, som bl.a. inkluderte egenprodusert rosévin, rom fra 1834 og 100 år gammel konjakk.
Den andre dagen jeg bodde hos ham, kom en kollega av ham, Lionel, innom med en venninne, Jeannine. Hun jobber ikke pt og tilbød seg til å hjelpe med å finne leilighet. Hun brukte nesten hele den neste dagen på å ringe utleiebyråer. Det viste seg slett ikke lett å finne noe møblert. Vi besøkte noen steder 12.10, og det første huset, i Sainte-Anastasie, 12 km sør for Brignoles, pekte seg ut. Det er et gammelt, men nyoppusset murhus klemt i mellom andre hus av samme slaget, med utsikt mot noen åser. Salong, kjøkken og en kjeller i første etasje, soverom og bad i andre, et annet soverom i tredje, og en slags bar og solterrasse i fjerde. Smakfullt innredet, men med en god del personlige eiendeler tilhørende utleierne. Savner en sofa i stua, men ellers er alt fullt utstyrt og som det skal være. For denne herligheten betaler jeg omtrent det samme som husleien jeg mottar for leiligheten hjemme. Flyttet inn allerede 15.10. Dette ville ikke ha vært mulig hvis ikke Marc hadde kausjonert og skrevet ut sjekk på 2.900€ eller ca. 24.500 kr. For depositum, forskuddsleie og gebyr til utleiebyrå, som jeg nå har tilbakebetalt via nettbank. Men som dere forstår har jeg hatt en utrolig flaks med den hjelpen jeg nå har fått av venner. Uten den ville jeg muligens nå ha bodd på en campingplass.
Tilbrakte helgen på landstedet til Marc. Det ligger i Pignans, bare ca. 10 km herfra. Første gang jeg har spist druer rett fra rankene. Vi tok en tur i fjellrekken Les Maures på søndag, inviterte Marc til en utsøkt lunch på en meget trivelig restaurant i Pignans og så havnet vi tilfeldig på en årlig festival i byen Collobrières. Den har spesialisert seg på produkter av kastanje.
Hadde første joggetur i går. Ellers har tiden gått til praktiske gjøremål, rep av bil og sykkel, oljeskift, div. innkjøp, etc., etc..
Ser fram til at Bibbi kommer litt etter 8.11..........
Denne rapporten ble kanskje vel detaljert, til tross for at jeg har spart dere for beretning om folk, natur, mat og drikke. Men som dere forstår, synes jeg tilværelsen kunne ha vært mye verre.
Au revoir,
Kjell

Frankrike-reise 06/07

søndag 20. mai 2007

Frankrike-reise 06/07

lørdag 19. mai 2007

Bloggarkiv

Om meg